Til topp

Fem myter om strømsparing

Hva kan gi deg store kutt i strømforbruket og hva har ikke like mye å si?

En dame som justerer termostaten på veggen

Det er mange tips til hvordan man kan spare strøm og holde strømkostnadene nede. Men hvilke råd er det som virkelig har noe å si for strømforbruket?

Vi fikk energirådgiveren til å oppklare hvilke tips som faktisk har effekt.

Myte 1: Slå av lyset i rom du ikke er i

 

– Oppvarming er det desidert største energisluket i en vanlig bolig, og utgjør mellom 60 og 80 prosent av vårt totale energiforbruk. Tappevann utgjør 10-20 prosent, og resten går til belysning og teknisk utstyr, forklarer energirådgiver Bjørge Sandberg-Kristoffersen i Energibygg AS.

Å skru av lyset i rom du ikke befinner deg i, gjør derfor ikke store utslag på strømregningen. Men, summen av flere små tiltak kan gjøre en stor forskjell, så bytt ut gamle lyspærer med energieffektive led-pærer og skru av lyset når rommet ikke er i bruk.

Konklusjon: Lite å spare, men mange små tiltak kan likevel monne.

Myte 2: Dusj mindre

 

Varmtvann er det vi bruker mest penger på etter oppvarming. Og her kan det være mye penger spart med små justeringer.

– Bruken av varmtvann er mer knytta til en persons dusjvaner enn antall personer i husstanden, sier Bjørge.

Han anbefaler alle å bytte til sparedusj, og beskriver det som et meget godt tiltak.

I tillegg bør man ta en titt på dusjvanene sine. Er det nødvendig å dusje både morgen og kveld? Kan man dusje på treningssenteret? Kanskje holder det med en kattevask? Eller med en kjapp dusj med litt lavere temperatur? Her kan små justeringer gjøres store utslag på strømregningen.

Konklusjon: Absolutt. Jo mindre, og kortere tid du dusjer, desto mer sparer du.

Myte 3: Vask klær på lavere temperatur

 

Et av rådene vi ofte hører, er at vi bør vaske klær på lav temperatur, og helst med så kort program som mulig. Det sliter mindre på klærne og bruker mindre vann, som er veldig bra sett fra et miljøperspektiv. Men hvor mye har det å si for energiforbruket vårt?

– En vaskemaskin bruker omtrent 400-500 kilowattimer i året. Nordmenn vasker klær i snitt åtte ganger i uken. Bruker du økoprogram, kan du kanskje kutte ned 200 kilowattimer, som tilsvarer omtrent 180 kroner i året, forklarer energirådgiveren.

Kanskje ikke så mye å spare direkte, men gjør du mange slike små tiltak, vil det definitivt monne, mener eksperten.

I tillegg bør man ta en titt på dusjvanene sine. Er det nødvendig å dusje både morgen og kveld? Kan man dusje på treningssenteret? Kanskje holder det med en kattevask? Eller med en kjapp dusj med litt lavere temperatur? Her kan små justeringer gjøres store utslag på strømregningen.

Konklusjon: Økoprogram er bra for miljøet, men har ikke like stor betydning for lommeboka. Likevel er det verdt å huske at mange små tiltak kan utgjøre en del kroner totalt.

Myte 4: Gangen bør være varm

 

Nordmenn elsker å ha det varmt i inngangspartiet, men er det virkelig nødvendig?

– Vi liker å ha det veldig varmt når vi kommer inn døra. Det de færreste tenker på er at når du kommer utenfra og inn, går du nesten automatisk fra kaldt til varmt uavhengig av oppvarmingen av gangen eller ikke, forteller Bjørge.

Gangen er i tillegg et areal som vi befinner oss i i korte perioder. Her kan det være mye å spare.

– For hver eneste grad du senker, reduserer du oppvarmingsbehovet med fem prosent, understreker energieksperten.

På fagspråket bruker de betegnelsen temperatursoning om hvor det er mest hensiktsmessig å varme opp. På soverom liker vi som regel å ha det kjølig, mens på badet skal det helst være varmt.

– Men trenger man å ha varme på badet om sommeren?, sier Bjørge.

– Nordmenn har stort behov for rimelig komfort om vinteren. Tiltak som reduserer oppvarmingsbehovet er det som virkelig monner, utdyper han.

Konklusjon: Gangen trenger ikke være varm, her kan det være mye å spare! Tenk gjennom hvordan du bruker alle rommene i boligen din, og senk temperaturen der du kan.

Myte 5: Etterisolering

 

Vi hører det hele tida; etterisolering er lurt. Er det viktig da?

– Det er her de store utslagene virkelig er, bekrefter Bjørge.

Tidligere var det mindre krav til isolasjon, og mange boliger har derfor bare 10-15 centimeter isolasjon. I dag skal det ifølge forskriftene være 20 centimeter eller mer.

– Vinduer er også noe helt annet i dag enn tidligere, og varmetapet er derfor betraktelig mindre, sier Bjørge.

– Det få veit om er at det fins en støtteordning knytta til energirådgivning fra Enova. Der kan man få 5000 kr til energirådgivning og 100 000 til 150 000 kroner til oppgradering hvis man skal skifte vinduer og etterisolere vegger og tak, utdyper han.

Konklusjon: Isolering er det viktigste du kan gjøre for å spare penger på strøm. Sjekk med Enova om du kan få støtte til din bolig. Bytt ut så mange gamle vinduer som mulig og etterisoler. Det vil du få igjen for.