Til topp

Løper du fra visning til visning? Dette betyr energimerkingen for strømregningen din

missing
Foto: martin-dm via Getty Images

Våren er høysesong for visninger og boligkjøp. Det vises også i bybildet. Etter hvert som dagene blir varmere, gror det tettere og tettere med små visningsskilt i gatene.

Er du en av dem som er på utkikk etter et nytt hjem, er det mange ting du må tenke på. Hva er felleskostnadene eller de kommunale avgiftene? Hvordan er parkeringsmulighetene eller kollektivtransporten i området? Et spørsmål som er lett å overse, er energimerkingen. Hva betyr det at boligen har energimerking C – eller F?

Ikke så rent lite. Karakteren indikerer nemlig hvor høy strømregningen din kan bli.

Energimerkingen består av to karakterer. Den første er energiskalaen, som er basert på boligens energibehov. Den går fra A til G, der A er best. Dersom boligen sluker strøm, vil den få en dårlig karakter. Dersom den er svært energieffektiv, får den en A.

En god energikarakter betyr både at det er enkelt å holde en stabil innetemperatur, og at det er langt enklere å holde strømregning lav.

Oppvarmingskarakteren er en fargeskala som går fra rød til mørkegrønn. Den viser hvor energien kommer fra. Dersom boligen benytter seg av fornybar energi som varmepumpe, sol og fjernvarme, blir fargen grønn. Strøm, olje og gass gjør den rødere.

Det er ingen sammenheng mellom energikarakteren og oppvarmingskarakteren. En bolig som har et høyt energiforbruk, men med et biobasert oppvarmingssystem, kan for eksempel lande på en grønn F.

Merkes på lommeboka
Er du interessert i å spare penger på strøm, er det lurt å se på begge karakterene. Oppvarmingskarakteren kan påvirke hvor mye du betaler per kilowatt, mens energikarakteren påvirker hvor mange kilowatt du bruker.

Da ordningen ble innført i 2010 spådde man at den ville gi økte priser for energieffektive boliger. Det ser imidlertid ikke ut til at merkingen har påvirket boligmarkedet. Det kan være en fordel for deg som er bevisst på dette.

– Energimerkingen har null effekt for prisen, sa NTNU-professor Jon Olaf Olaussen, til Aftenposten i høst.

Professoren tror ikke nordmenn flest bryr seg om energimerkingen, når de skal kjøpe bolig.

– Andre faktorer spiller inn. Spesielt i et marked som vårt, med kjappe budrunder. Da tenker du ikke at «denne boligen har A-merking og jeg kan by litt mer».

Strømutgifter er en av de største utgiftspostene i norske husholdninger. Det tyder på at det kan være mye penger å spare på å tenke på energimerkingen når du kjøper bolig.

Ifølge utregninger gjort av Dine Penger da ordningen ble innført, er det mulig å spare flere titalls tusen kroner i året, eller et millionbeløp over 25 år, på å velge en bolig med karakterene A, B eller C foran en bolig med karakteren G.

Hvor mye strøm bruker boligen?
Slik plasserer energimerking.no ulike boliger på energiskalaen:

A-B: Lavenergibygninger, passivhus og lignende. Bygninger som normalt tilfredsstiller strengere krav enn det som er angitt i byggeforskriftene og/eller har effektivt varmesystem.

C: Nye bygninger som i hovedsak tilfredsstiller de nyeste byggeforskriftene, og bygninger etter noe eldre forskriftskrav med effektivt varmesystem.

D-G: Bygninger som er bygget under eldre forskriftskrav enn dagens. Eldre hus som ikke er utbedret, vil normalt få en karakter nederst på skalaen.

Energikarakteren er et resultat av beregnet levert energi til boligen eller bygningen ved normal bruk.

La oss se på noen eksempler.

1) I en D-merket leilighet med 75 kvadratmeter oppvarmet bruksareal blir det estimert et strømforbruk på 12.325 kWh i året (164,33 kWh per kvm). Til sammenligning har en like stor leilighet med F-merking et estimert forbruk på 19.000 kWh (253,33 kWh per kvm).

Forskjellen mellom en D og en F er altså 6675 kroner i året, gitt en kilowattpris på én krone.

2) I en leilighet på 100 kvadratmeter med A-merking er det estimert et strømforbruk på 9100 kWh (91 kWh per kvadratmeter).

En like stor leilighet med energimerkingen F, vil derimot ha et estimert forbruk på 24.000 kWh i året (240 kWh per kvm). Her kan man spare nær 15.000 kroner hvert år.

3) Et rekkehus på 150 kvadratmeter med C-merking vil ha et estimert forbruk på 24.250 kWh (161,67 kWh per kvm), mens et hus av samme størrelse med F-merking vil ha 45.500 kWh (303,33 kWh per kvm). Det er en forskjell på om lag 20.000 kroner i året.

Det er vel verdt å ha i bakhodet når du skal på visning.