Til topp

Markedskommentar

Tilnærmet normal temperatur og nedbør siste måned – og dermed starter vinteren med en hydrologisk ressurs tett på normalen.

værtyper - ulike illustrasjoner

Fyllingsgrad
Fyllingsnivået i Norden ble målt til 76,2 % per uke 44, hvilket er 5,6 % under beregnet median for perioden 1990-2012. Vi har nå kommet inn i tappesesongen, og det normale er at denne varer helt til snøsmeltingen kommer i gang mot slutten av april.

Det er i hovedsak temperaturen gjennom vinteren som kommer til å sette sitt preg på videre utvikling i vannmagasinene. Og her er det slik at ved kaldt vær så øker etterspørselen og magasinene vil bli tappet i et høyere tempo enn normalt, og så vil det ved en mild værtype oppstå motsatt effekt.
Med dagens relativt komfortable fyllingsgrad så kan man fort sitte igjen med inntrykket av at denne vinteren kommer til å forløpe uten særlig dramatikk, men basert på historiske temperatur-utfall er det omtrent 20 % sannsynlighet for at vi får en kald vinter og derved relativt høye strømpriser, eller 80 % sannsynlighet for normale til forholdsvis lave strømpriser dersom man foretrekker å se ting fra en slik innfallsvinkel.

Temperatur og nedbør
Etter at august og september ble levert med svært store nedbørsmengder, så ble utfallet i oktober tett på normalen. Også gjennomsnittlig temperatur endte opp omtrent som normalt for årstiden.

Det er spesielt temperatur og vind som kommer til å påvirke prisnivået for nordisk strøm de neste 4-6 månedene, mens akkumulert nedbør gjennom vinteren først vil ha direkte påvirkning på spotprisene i det snøsmeltingen kommer i gang til våren.

Selv ved omtrent normale vannmengder i vannmagasinene så kan det i perioder med kaldt og vindstille vær oppstå risiko for svært høye strømpriser. Dette kan skyldes flere forhold, men i hovedsak er det slik at på kalde vinterdager så er det i enkelttimer behov for tilnærmet alt av tilgjengelig nordisk produksjon for å dekke hele etterspørselen, og da får vi en såkalt effektprising.

Ved kombinasjonen mildt og vindfullt vær derimot, så vil det naturlig oppstå en motsatt effekt for det nordiske kraftsystemet. Store produksjonsmengder vil da konkurrere om markedsandeler for salg til en moderat etterspørsel. I et slikt scenario vil strømprisene legge seg godt under europeisk prisnivå denne vinteren.

Kull og atomkraft
Både kull- og CO2-markedet i Europa har falt tilbake i pris den siste måneden. Dette skyldes sannsynligvis samme årsak som for korreksjonene i verdens aksjemarkeder, altså at markedene generelt er nervøse og reagerer negativt på makronyheter som omhandler eksempelvis USAs handelskrig med Kina og sanksjoner vedr. Irans oljeeksport. Uansett, mest sannsynlig så vil vi i etterkant av korreksjonene se at råvare-markedene konsoliderer omtrent på dagens nivåer, og at den prisoppgangen vi har sett de siste 2-3 årene vil fortsette inntil eventuell fakta om svekket vekst i verdensøkonomien kommer for en dag. Ved inngangen til november kostet det ca. 50 EUR/MWh å lage strøm fra europeiske kull- og gasskraftverk, en nedgang på ca. 10 % siste måned.

Kjernekraften produserer stort sett iht. oppgitte produksjonsplaner, og når Ringhals 2 kommer inn på nettet igjen 29. november er forventningen at alle de nordiske kjernekraftblokkene skal produsere for tilnærmet full effekt (11.472 MW) fram til siste halvdel av april neste år.

Prisforventninger
«Tommelfinger-regelen» er at det tyske kraftmarkedet finner sin balansepris omtrent på kostnaden ved å lage strøm av kull- og gasskraftverk, og at det nordiske (ved normal hydrologisk ressurs) skal prise omtrent 20 % lavere. Det at Norden forventes å ligge lavere i pris finner sin årsak i en generelt billigere produksjonsmiks og et gradvis økende eksportbehov grunnet bygging av nye vindkraftparker. Markedsforventningen til tyske strømpriser gjennom år 2019 ligger for tiden på ca. 50 EUR/MWh, altså omtrent tilsvarende kostnaden for kull- og gasskraftproduksjon. Nordiske strømpriser for kommende kalenderår omsettes til sammenlikning på noe i underkant av 40 EUR/MWh på strømbørsen til Nasdaq.

Gitt dagens kontrollerte fyllingsnivå i vannmagasinene og den den forholdsvis stabile kjernekraftproduksjonen, så kan man hevde at utsiktene til strømprisene kommende vinter ikke ser så spennende ut hverken når det gjelder oppsiden eller nedsiden. Men i det nordiske kraftmarkedet, som er så avhengig av utviklingen i framtidig hydrologi og råvarepriser, så kan nesten hva som helst skje i løpet av bare noen uker og måneder. På det mest ekstreme kan man si at utfallsrommet for de nordiske strømprisene første kvartal 2019 er rundt 25 EUR/MWh på det laveste og opp mot 80-100 EUR/MWh på det høyeste. Basert på dagens informasjon i kraftmarkedet så er markedsforventningen til strømprisen for kvartalet i området 45-50 EUR/MWh.

av Roger Lie
Senior Porteføljeforvalter
Hafslund Hedging
Sist oppdatert 8. november 2018