Til topp

Markedskommentar

Den tørre og varme værtrenden fikk en brå slutt allerede i begynnelsen av august - men håpet om fallende strømpriser knuses foreløpig av prisoppgang på kull og prisrally på utslippskvoter i Europa.

værtyper - ulike illustrasjoner

Fyllingsgrad
Fyllingsgraden i Norden var ved utgangen av august på 65,2 %, noe som er godt stykke under medianen på 81,7 %. En regnfull august sørget for en gradvis oppfylling av vannmagasinene gjennom måneden, hvilket har bidratt til å bedre utsiktene (les: redusert sannsynlighet for kraftkrise) til kommende vinter betraktelig. Likevel, fyllingsnivået i Norden er fortsatt relativt skralt, og gitt normale værforhold framover så er forventningen at vannmagasinene vil kulminere omtrent 15 % under normal fyllingsgrad når vi kommer til midten av oktober. Det meste tyder således på at vannkraftprodusentene må belage seg på reduserte markedsandeler det neste halvåret, eller mer presist helt fram til snøsmeltingen kommer i gang til våren.

Temperatur og nedbør
Den tørre værtrenden i sommer fikk seg en solid smell allerede tidlig i august, og akkumulert nedbør gjennom måneden ble til slutt ca. 20-30 % over normalt, mot eksempelvis en leveranse på bare rundt halvparten av normale nedbørsmengder i juli. Temperaturene har til tross for mer nedbørsrike tilstander den siste tiden stort sett holdt seg over det som er normalt for sensommeren. Langtidsværmeldingene tyder på at denne værtrenden kommer til å fortsette en stund framover, altså kan vi iflg. meteorologene forvente oss et noe våtere og mildere værbilde enn normalt også gjennom resten av september måned.

Kull og atomkraft
Kullprisene følger i hovedsak samme retning som utviklingen i oljeprisene, og den seneste tiden har begge disse markedene vært preget av et positivt sentiment, noe som igjen kan tyde på at verdensøkonomien fortsatt er i bra vekst. En kullkraftprodusent har behov for å kjøpe både kull og utslippskvoter for å være i stand til å levere strøm til kraftmarkedet. Det siste året så har det vært en bred prisoppgang i kullmarkedet og et vanvittig prisrally i CO2-markedet, hvilket har medført at kostnaden for å lage strøm fra et standard kullkraftverk har økt betraktelig.

Hovedårsaken til at prisen på utslippskvoter har steget fra 6 til godt over 20 EUR per tonn ila. de siste 12 kalendermånedene er at politikerne i EU har innført en lovendring der eventuelle overskudd av kvoter skal tas ut av CO2-markedet og flyttes midlertidig over til en «stabilitetsreserve» (MSR - Market Stability Reserve). I praksis så betyr dette at salgsauksjonene som holdes regelmessig i Europa vil foregå med kraftige volumreduksjoner, hvilket betyr at CO2-markedet nå har tatt steget fra et overskudd til knapphet av kvoter, og det med en helt utrolig prisoppgang som konsekvens.

For tiden er svært mye av den nordiske kjernekraften ute til årlig vedlikehold, men hele produksjonsbeholdningen skal ifølge planene være i gang igjen i løpet av september. Dermed kommer det inn 4-5000 MW kraftproduksjon omtrent samtidig, hvilket kan gi en liten prisnedgang de siste 2 ukene av september og litt inn i oktober, altså inntil kulda setter inn og drar med seg tilsvarende forbruksøkning.

Prisforventninger
Det er for tiden to forhold som virker mot hverandre mhp. på prisutviklingen i det nordiske kraftmarkedet. 1) For det første så er det slik at strømprisene på kontinentet er i en kraftig trend oppover grunnet oppganger i kull- og CO2-markedene, noe det nordiske kraftmarkedet naturlig må ta konsekvensene av siden det over tid er stor kraftutveksling både sørover mot kontinentet og i retur avhengig av prisforskjeller over timer og døgn. 2) På den andre siden så har det nå begynt å regne over normalt i Norden, og den hydrologiske ressursen har således begynt å forbedre seg bl.a. ved at vannmagasinene nå viser en større beholdning enn for en måned siden.

Det store spørsmålet er da i hvilken grad Norden kommer til å bli avhengig av import fra kontinentet framover, eller kanskje ikke i det hele tatt, hvilket i hovedsak kommer til å bli avgjort av hvorvidt værutviklingen blir enten tørr/kald eller våt/mild. Foreløpig er underskuddet i hydrologien på et nivå der vi mest sannsynlig vil trenge noe import fra kontinentet for at ikke vannmagasinene skal gå tom i løpet av vinteren, men en våt og vindfull høst og vinter kan i ytterste konsekvens medføre at Norden etter hvert kan frikople seg fra dette behovet.

Ved behov for import så er det ingen annen bønn enn at denne strømmen får vi ikke hentet nordover uten at vi i det i minste legger oss opp på samme prisnivå som eksempelvis Tyskland og Nederland. Og i motsatt fall, altså ved et kontinuerlig vått og vindfullt værbilde, så er det kun et spørsmål om hvor store eksportvolumer som til slutt vil trigges og sendes sørover fra fornybar kraftproduksjon, der dynamikken virker slik at strømprisene naturlig vil falle i takt med økende markedsandeler til vann- og vindkraftprodusentene.

Kostnaden ved å lage strøm av standard kull- og gasskraftverk ligger omtrent alltid på samme nivå som eksempelvis tyske kraftpriser, eller omvendt om man vil. Dette fordi man i Tyskland ikke klarer å dekke hele etterspørselen av strøm uten bruk av et stort antall kull- og gasskraftverk. Dagens kostnadsnivå for strømproduksjon fra europeiske kull- og gasskraftverk ligger på nærmere 60 EUR/MWh for kommende vinter og 55 EUR/MWh for kommende år. Tyske strømpriser ligger som vanlig tett på overnevnte nivåer, mens de nordiske strømprisene den siste tiden har ligget 10 til 20 % lavere, dette avhengig av markedsaktørenes til enhver tid «opplevelse» av sannsynligheten for at kraftutvekslingen med kontinentet vil bli preget av enten import eller eksport.

av Roger Lie
Senior Porteføljeforvalter
Hafslund Hedging
Sist oppdatert 11. september 2018