Til topp

Markedskommentar

Kraftig snø!

værtyper - ulike illustrasjoner

Fyllingsgrad
Etter nok et månedsskifte med langt mer nedbør enn normalt, har vi nå godt over gjennomsnittlig med vann i magasinene, og også mer snø enn normalt. Det som kan gjøre situasjonen spennende til høsten når all snøen er smeltet, er at vi nå har et overskudd på ca 12 TWh i sum snø og vann i fht normalen. Når snøsmeltingen er ferdig rundt første september, er det bare plass til 10 TWh mer vann enn normalt.
Dersom vannmagasinene blir overfylt, renner vannet forbi turbinene og kraftprodusentene går glipp av inntekter. I forkant av en slik situasjon stiger nervøsiteten blant produsentene, konkurransen øker og prisene på kraft faller.
Men mye vann skal renne i havet før september. Ingen vet om været blir tørt eller vått, og vi kan i mellomtiden også eksportere mye kraft sydover til Europa. Det vil antakelig drøye enda noen måneder før eventuell nervøsitet melder seg for alvor.

Temperatur
Desember slo til med 2 grader varmere enn normalt for Skandinavia, og ga episoder med unormalt mye tilsig når stormene slo til. Fremover ser det ut til at uke to blir kald, men at det deretter ser normalt ut. Imidlertid er ikke værmeldinger så mye å stole på utover én ukes sikt.
Det er likevel svært sannsynlig at vi har vinter og at det blir lite snøsmelting de neste to månedene. Strømforbruket øker temmelig proporsjonalt med kulda. I de kalde periodene må produsentene produsere av «reservene» sine, og da tar de seg ekstra betalt fordi det vannet som «må brukes opp før snøsmeltingen» ikke dekker kraftbehovet, og «lagervann» må tas i bruk.
Om vinteren, når det er høytrykk, står sola lavt og gir lite varme. Da blir det kaldt og lite vind. Motsatt vil ofte vindkraftproduksjonen øke når lavtrykkene gir mildt og nedbørrikt vær og Skandinavia får påfyll med kraft. Med mye vind vil den tyske vindkraftproduksjonen bli så dominerende i Nord-Tyskland at kraftoverføringen sydover i Tyskland blir fylt og Tyskland får behov for å eksportere kraft til Skandinavia. Værtypen får således dobbelt effekt på prisene.

Kull og atomkraft
De siste par årene har vært preget av gode konjunkturer i industrien internasjonalt. Det har gitt økt kraftforbruk og stigende priser på kullkraft på verdensmarkedet. Tyskland har de siste ti årene satset hardt på utbygging av fornybar energi. Likevel har veksten i kraftbehovet vært så sterk at kullkraften har måttet øke sin andel av den totale kraftproduksjonen. Industrielt og konjunkturmessig er det ingen skyer i horisonten utover dem fra kraftverkene, og dette har gitt stadig økende kullpriser. Over tid vil dette føre til økte muligheter for eksport fra Skandinavia til priser som vil nærme seg hva det koster å produsere kullkraft.
Atomkraften er inne i sin hovedsesong, og bortsett fra enkelte kortsiktige stopp, skal de gå for fullt frem til våren. Neste år vil også det nye finske atomkraftverket komme i drift en gang på våren.

Prisforventninger
Situasjonen i det skandinaviske markedet er preget av overskudd av kraft blant annet fordi Sverige ønsker å erstatte deler av atomkraftproduksjonen med fornybar kraft. Det har ført til noen år med overskudd av vann og priser som gjennomsnittlig ligger godt under de europeiske prisene.
Likevel vil vi i kalde perioder (med lite vind) kunne få høye spotpriser. Langvarig tørke vil gi samme effekt og over lengre tid.
Utfra dagens situasjon ligger det an til en utvikling med høyere priser i kortere perioder og de samme lave prisene som vi ser i dagens marked særlig i smelteperioden fra mai og utover. Det mest interessante spørsmålet til da er om vi har greid å redusere overskuddet av vann i kraftsystemet.

av Atle Sørsdal
Porteføljeforvalter
Hafslund Hedging
Sist oppdatert 3. januar 2018