Til topp

Markedskommentar

Strømmarkedet i tiden framover

værtyper - ulike illustrasjoner

Vått vær balanserer redusert atomkraft?
Mens august leverte mer enn normalt med nedbør, hadde september under normalt. Dermed er det klart for en våt oktober. Starten ser i hvert fall ut til å levere store mengder nedbør, og meteorologene antyder noe over normalt utover i måneden.
På den annen side har Sverige en del atomkraft ute til vedlikehold som gradvis kommer tilbake utover i måneden.
Fyllingsgraden i vannmagasinene er på et normalt nivå der produsentene har plass til å ta imot økte vannmengder, men er heller ikke spesielt bekymret for å gå tomme på slutten av vinteren.
Oktober er en av de mest spennende månedene i kraftåret ettersom nedbørsnormalene nå er rundt det maksimale i løpet av året. Høsten er preget av mye nedbør, og oktober kan overraske med både mye og lite, men også med kulde som gjør at nedbøren blir snø, og ikke tilgjengelig før til våren. Med normalt med vann i magasinene som utgangspunkt, er ikke denne oktoberen i utgangspunktet like spennende som den kan være. Imidlertid så vi i fjor at vi i oktober fikk så lite nedbør at vi gikk fra normalt til en tørr situasjon der prisene løftet seg til over det tyske markedet for å få import av kraft. Etter oktober i fjor har det riktignok gradvis kommet så mye nedbør at vi er tilbake på normalen igjen.

Temperatur
Mens fjorårets høst var kjøligere enn normalt, har vi så langt hatt en høst med mildere temperaturer. Prognosene antyder også en svakt mildere utvikling enn normalt i oktober. Vanligvis blir det snølegging rundt de viktigste områdene for vannkraftmagasiner i uke 42. Da går tilsigene kraftig ned, og man begynner å tære på vannreservene.
Med fallende temperaturer øker også den delen av forbruket som går til oppvarming. Denne oktoberen ser det ut til at økningen i forbruk blir besvart av økt produksjon ved innfasingen av de svenske atomkraftverkene sett med nordiske øyne.
Midtvinters kan oppvarmingsbehovet gi så høyt forbruk at det oppstår leveringsvansker med midlertidig høye spotpriser for kraft som resultat. I oktober er dette temmelig usannsynlig, selv om brå endringer kan gi noe effekt en dag eller to.
Sett på månedsbasis tegner denne måneden til å bli nokså udramatisk med hensyn til kraftproduksjon.

Kull og atomkraft
Kullmarkedet har svekket seg noe de siste dagene etter en langvarig stigning det siste året. En viktig årsaken til stigningen har vært økning i etterspørsel etter kull av høy kvalitet. Tradisjonelt har Europa vært den viktigste kjøperen i markedet, men med økende forurensning i asiatiske byer har interessen for dyrere kullkvaliteter økt, med økende leveranser til Asia som resultat.
I tillegg har Sør- og Øst-Europa hatt en varm og tørr sommer og må supplere redusert vannkraftproduksjon med kullkraftproduksjon.
Den siste svekkelsen i kullprisene tilskrives kinesiske forhold. Kina er den dominerende kjøperen på verdensmarkedet for kull. De har også stor egenproduksjon av kull. For Kina er høsten en mellomsesong da etterspørselen etter kullkraft er svakere fordi behovet for både aircondition og oppvarming er lavere. Mot vinteren er noe økning i kullprisene forventet.
I slutten av oktober skal alle svenske atomkraftreaktorer være i drift og klare for vintersesongen. Som nevnt gir dette en krafttilgang som er i tråd med økningen i nordisk forbruk som følge av økt forventet boligoppvarming.

Prisforventninger
Basert på dagens forventninger til nedbør og kullpriser, gir det «normale» utgangspunktet i vannressursene et forholdsvis stabilt utgangspunkt for høstens prisutvikling. Med økt forbruk frem mot vinteren, vil konkurransesituasjonen for nordiske kraftprodusenter bli roligere, og sannsynligheten for at nordiske kraftpriser nærmer seg tyske «kullkraftpriser» øker.
Kraftprisen for siste kvartal i år er på 28 øre/kWh for Norden og 37 øre/kWh for Tyskland. Det er store ulikheter mellom den vannkraftdominerte nordiske produksjonen og den kullkraftbaserte tyske. Vannkraft er vesentlig mer fleksibel å regulere opp og ned. Tysk kraftproduksjon har større kostnader knyttet til endringer i produksjonsvolumer og vil derfor naturlig ligge noe over i pris.
Potensialet for prisøkning i det nordiske markedet er derfor ikke særlig mer enn rundt 3 øre/kWh med mindre vi får store endringer i forutsetningene som f.eks. en tørr høst.

av Atle Sørsdal
Porteføljeforvalter
Hafslund Hedging
Sist oppdatert 3. oktober 2017