Etter et 2020 med historisk lave strømpriser, har 2021 vært et rekordår for høye strømpriser på strømbørsen. August var den dyreste augustmåneden noensinne, med 93,5 øre per kilowattime i månedlig snittpris på Østlandet. September fulgte opp med et rekordhøyt snitt på hele 1,35 kroner, mens snittet for oktober landet på 1,2 kroner. Snittet for november ble 1,32 kroner – med enkelttimer som kostet over 5 kroner, mens snittet for desember ble rekordhøye 2,21 kroner – med enkelttimer opp mot 8 kroner.
Gjennomsnittet for årets januar til og med desember på Østlandet er på litt over 105 øre − nesten ni ganger høyere enn snittet for hele 2020, som snittet på i overkant av 12 øre per kilowattime.
Til sammenligning forventes snittprisen å ligge på rundt 50 øre i løpet av et «vanlig» år på Østlandet.
STORE SVINGNINGER: Grafen viser spotprisen for prisområdet NO1 Østlandet på NordPool, måned for måned fra januar 2019 til og med desember 2021, inkludert merverdiavgift.Bestill Spotpris
Det kan fort bli flere tusen kroner ekstra på strømregningen i de månedene hvor forbruket er høyt, sier strømekspert Kristian Fossum, som handler kraft for Fortum. Han skjønner at situasjonen oppleves dramatisk for strømkundene.
Men hva er det egentlig som påvirker strømprisene, og hvorfor har de vært så høye akkurat i år?
Mer avhengig av vær og vind
− Det norske kraftsystemet har egentlig en relativt god kraftbalanse − forventet produksjon er vesentlig høyere enn forventet forbruk, og eksport er nødvendig. Samtidig er det sånn at ny vindkraft gjør Norge enda mer væravhengig enn tidligere, og når vi opplever et tørt og kaldt år med lite vind, og med høy tilgjengelighet på eksport, så er systemet sårbart.
Det skyldes flere faktorer, sier Fossum:
− I 2020 lå prisene lavt i starten av året fordi vinteren var usedvanlig mild − fire-fem grader over det den pleier å være − noe som gjorde at vi brukte mindre strøm på oppvarming, og at vi fikk tappet magasinene mindre en normalt. I år har det regnet lite, og vi så tapping i sommermånedene − dette er kraft vi skulle ha brukt til vinteren.
Les også: Mer vindkraft, mildere vær og mer nedbør – slik var strømåret 2020
Da Norge fulgte etter Sverige og innførte el-sertifikatordningen i 2012, skulle det skape effektive insentiver for å etablere fornybare kraftkilder i den nordiske energimiksen.
Spoler vi frem til i dag, kan vi se at ordningen har fungert etter hensikten: De siste åtte årene har en stadig større del av den norske kraftproduksjonen blitt vindbasert. Vannkraft står fortsatt for over 90 prosent av strømproduksjonen, mens mellom 6 til 8 prosent kommer fra vindkraft.
Det er positivt for klimaet og kraftbalansen, men vind er en kraftkilde som er sårbar, påpeker Fossum.
− Blåser det ikke så produseres det heller ingen kraft, som igjen må erstattes av større bruk av vannmagasinene, sier han.
Store deler av landets utbygde vindkraft ligger i Nord- og Midt-Norge. Grunnet relativt svak overføringskapasitet mellom landsdelene, skaper dette lavprisområder i enkelte deler av landet, forteller Fossum.
Les mer hos NRK: Så mykje varierer straumprisen etter kvar du bur
− Dette forventes å fortsette en god stund fremover. I år har det i tillegg blitt levert mer nedbør nordover enn på vestlandet, slik at den generelle balansen mellom tilbud og etterspørsel er langt bedre i nordlige områder.
Slik blir strømmarkedet fremover
Ifølge Kraftmarkedsanalysen fra Norges vassdrags- og energidirektorat vil kraftforbruket i Norge øke med rundt 25 prosent frem mot 2040. Store deler av økningen forventes å bli dekket av produksjon fra vind, sol og vann.
Samtidig har det blitt lagt nye kraftkabler til Tyskland og England som sannsynligvis vil bidra til å jevne ut prisene på lang sikt.
Den samlede prisøkningen av de nye kablene vil anslagsvis ligge på 3 til 5 øre per kilowattime, med færre sesongbaserte svingninger enn tidligere. Prisen blir med andre ord mer forutsigbar fra år til år, mens snittprisen vil øke.
Fossum er derfor klar på at den nye situasjonen ikke er utelukkende positiv for kundene − men kommer med andre, viktige fordeler.
− De nye kraftkablene øker strømprisen, men vil ha en positiv miljøeffekt. De bidrar til eksport av grønn kraft, og hjelper til med å legge ned kull- og gasskraftverk i Europa, sier han.
Hvordan vil strømmarkedet se ut i årene som kommer?
− Innfasingen av vindkraft i energimiksen har som sagt gjort strømmarkedet mer avhengig av værforholdene enn tidligere. Sammen med effekten av de nye kablene til Europa vil vi nok oppleve store prissvingninger også i fremtiden.
− Så må det understrekes at 2020 og 2021 ikke er normalen − begge har vært ekstreme år på hver sin måte, avslutter Fossum.
Bestill Fortum Spot