Derfor er strømprisen uvanlig høy i år

Tørt vær, lite vind og nye kabler har bidratt til rekordhøye strømpriser i 2021. 

18. oktober 2021|Lesetid 4 minutter
Strømmast i tåke

2021 har vært et rekordår for strømpriser på strømbørsen. August var den dyreste augustmåneden noensinne, med 93,5 øre per kilowattime i månedlig snittpris på Østlandet. September fulgte opp med et snitt på hele 1,35 kroner. Det høye prisnivået fra september har fortsatt nå i første halvdel av oktober, med enkelttimer hvor strømmen har kostet rundt 3 kroner per kilowattime.

Gjennomsnittet for årets januar til og med september er på litt over 81 øre. Sannsynligvis ender snittet for hele året på rundt 90 øre − cirka åtte ganger høyere enn i 2020, som snittet på i overkant av 12 øre per kilowattime.

Til sammenligning forventes snittprisen å ligge på rundt 50 øre i løpet av et «vanlig» år på Østlandet.

Graf som viser strømprisen på Østlandet de siste tre årene
STORE SVINGNINGER: Grafen viser spotprisen for prisområdet NO1 Østlandet på NordPool, måned for måned fra januar 2019 til og med september 2021, inkludert merverdiavgift.

Selv om strømprisen svinger i perioder, så er spotpris den avtaletypen som lønner seg over tid. Bestill vår mest populære spotprisavtale her.

Bestill Strøm

Det kan fort bli flere tusen kroner ekstra på strømregningen i de månedene hvor forbruket er høyt, sier strømekspert Kristian Fossum, som handler kraft for Hafslund Strøm. Han skjønner at situasjonen oppleves dramatisk for strømkundene.

For hva er det egentlig som påvirker strømprisene, og hvorfor har de vært så høye akkurat i år?

Mer avhengig av vær og vind

− Det norske kraftsystemet har egentlig en relativt god kraftbalanse − forventet produksjon er vesentlig høyere enn forventet forbruk, og eksport er nødvendig. Samtidig er det sånn at ny vindkraft gjør Norge enda mer væravhengig enn tidligere, og når vi opplever et tørt og kaldt år med lite vind, og med høy tilgjengelighet på eksport, så er systemet sårbart.

Det skyldes flere faktorer, sier Fossum:

− I 2020 lå prisene lavt i starten av året fordi vinteren var usedvanlig mild − fire-fem grader over det den pleier å være − noe som gjorde at vi brukte mindre strøm på oppvarming, og at vi fikk tappet magasinene mindre en normalt. I år har det regnet lite, og vi så tapping i sommermånedene − dette er kraft vi skulle ha brukt til vinteren.

Les også: Derfor var strømprisene historisk lave i 2020

Da Norge fulgte etter Sverige og innførte el-sertifikatordningen i 2012, skulle det skape effektive insentiver for å etablere fornybare kraftkilder i den nordiske energimiksen.

Spoler vi frem til i dag, kan vi se at ordningen har fungert etter hensikten: De siste åtte årene har en stadig større del av den norske kraftproduksjonen blitt vindbasert. Vannkraft står fortsatt for over 90 prosent av strømproduksjonen, mens mellom 6 til 8 prosent kommer fra vindkraft.

Det er positivt for klimaet og kraftbalansen, men vind er en kraftkilde som er sårbar, påpeker Fossum.

− Blåser det ikke så produseres det heller ingen kraft, som igjen må erstattes av større bruk av vannmagasinene, sier han.

Store deler av landets utbygde vindkraft ligger i Nord- og Midt-Norge. Grunnet relativt svak overføringskapasitet mellom landsdelene, skaper dette lavprisområder i enkelte deler av landet, forteller Fossum.

Les mer hos NRK: Så mykje varierer straumprisen etter kvar du bur

− Dette forventes å fortsette en god stund fremover. I år har det i tillegg blitt levert mer nedbør nordover enn på vestlandet, slik at den generelle balansen mellom tilbud og etterspørsel er langt bedre i nordlige områder.

Slik blir strømmarkedet fremover

Ifølge Kraftmarkedsanalysen fra Norges vassdrags- og energidirektorat vil kraftforbruket i Norge øke med rundt 25 prosent frem mot 2040. Store deler av økningen forventes å bli dekket av produksjon fra vind, sol og vann.

Samtidig har det blitt lagt nye kraftkabler til Tyskland og England som sannsynligvis vil bidra til å jevne ut prisene på lang sikt.

Les også: Slik fungerer strømmarkedet

Den samlede prisøkningen av de nye kablene vil anslagsvis ligge på 3 til 5 øre per kilowattime, med færre sesongbaserte svingninger enn tidligere. Prisen blir med andre ord mer forutsigbar fra år til år, mens snittprisen vil øke.

I Hafslund Strøm-appen kan du se spotprisen time for time både i dag og i morgen, følge med på strømforbruket ditt, se hva strømmen går til, få oversikt over fakturaer – og mye, mye mer.

Fossum er derfor klar på at den nye situasjonen ikke er utelukkende positiv for kundene − men kommer med andre, viktige fordeler.

− De nye kraftkablene øker strømprisen, men vil ha en positiv miljøeffekt. De bidrar til eksport av grønn kraft, og hjelper til med å legge ned kull- og gasskraftverk i Europa, sier han.

Hvordan vil strømmarkedet se ut i årene som kommer?

− Innfasingen av vindkraft i energimiksen har som sagt gjort strømmarkedet mer avhengig av værforholdene enn tidligere. Sammen med effekten av de nye kablene til Europa vil vi nok oppleve store prissvingninger også i fremtiden.

− Så må det understrekes at 2020 og 2021 ikke er normalen − begge har vært ekstreme år på hver sin måte, avslutter Fossum.

Selv om strømprisen svinger i perioder, så er spotpris den avtaletypen som lønner seg over tid. Bestill vår mest populære spotprisavtale her.

Bestill Strøm
Flere relevante artikler
Nærbilde av to hender som bytter lyspærer
ARTIKKEL

Grepene som kan redusere strømforbruket ditt

Våre beste strømsparetips til deg.
Kvinne som leser en bok foran en peis
ARTIKKEL

9 tips for å varme opp boligen din billigere

Disse varme anbefalingene kan komme godt med i vinter.
Gutt i ullgenser som justerer termostaten
ARTIKKEL

Slik fungerer strømmarkedet

Derfor går strømprisen opp og ned.